Nå sitter jeg og lurer litt på hvor jeg egentlig vill med bloggen min.
Er jeg ute etter et publikum eller er det ment som et dokument for meg selv?
Meningen var det siste, men alle vil jo bli sett. Merker på en måte at jeg higer litt etter et publikum. Vet ikke hvorfor, kanskje fordi det er det som er vanlig når jeg utleverer ulike saker og ting på the world wide web.
Men det er iallefall noe jeg bør ta stilling til, eller kanskje ikke. På en måte bør jeg ha en rød tråd og et ønske om å bidra med noe, om jeg vil ha publikum med, på den annen siden er ikke det tilfellet med enkelte av de bloggene jeg selv liker å lese.
Ofte så er de bare seg selv, og passe eklektiske, men samtidig har de og et tydelig ønske om å nå ut til publikum.
Konklusjonen min, blir vel som følger; jeg lar bloggen leve sitt eget liv en stund til, der etter gjør jeg opp status. Hva har jeg hvert opptatt av, hvordan har jeg skrevet, har jeg i det hele tatt fått noe tilbakemeldinger på noe, har det noen betydning for meg, dvs har jeg fått noe igjen for å holde på med dette her???
Heisann:)
SvarSlettTakk for at du har besøkt bloggen min! Veldig koselig:)
Ble sittende her og lese her inne hos deg. Var faktisk veldig fengslende lesning. Veldig personlig og annerledes blogg, synes jeg....på en positiv måte:)
Kjenner meg veldig igjen i alt som blir kjøpt inn når man har store planer, for så å forsvinne langt inne i skap og skuffer....hehe
Har også et strikketøy liggende, type vognteppe. Var som sunket i jorden i lang tid, helt til det dukket opp igjen her forrige dagen. Men tviler på at det blir et vognteppe nå lenger:)
Jeg er ganske fersk blogger jeg også, og trives veldig godt med det. Men tenker også, som deg, at det ikke må stjele all tiden min. Så fra nå av setter jeg av 2 kvelder i uken der jeg har lov å blogge....så får jeg se om jeg klarer å holde det....
Lykke til med bloggingen og prosjektene videre!
Hilsen Siv:)
Tror alle kommer til dette punktet når man blogger, skal man fortsette eller ikke? Alt går i bølger om det er givende eller ikke. Så lenge jeg føler det er moro og ikke ork å blogge, så fortsetter jeg nok, men når det bare blir press og stress, så blir det nok en pause. Lykke til med tenkingen!
SvarSlettMan får noen tanker når man blogger og utleverer seg selv. Jeg blogger først og frems for å få vist frem det jeg strikker, så blogger jeg også for at familien som bor langt vekke skal få se barna mine. Hos meg går det litt opp og ned med bloggingen, men stort sett er det bare kos
SvarSlett